Seigjern EN 16482/GJS-500-7C

I motsetning til gråjern, finnes grafitt i jern i form av kuler (knuter). Denne forskjellen gjør at jernet har mye bedre mekaniske egenskaper enn gråjern og er fullt sammenlignbart med mange stål. Støpejern produseres ved å behandle støpejernsmelten med magnesium som får grafitten til å danne kuler i stedet for fjell. Dempingsevnen til jern er ikke så god som den for gråjern, men bedre enn den for stål. I tillegg har jern god skjærbarhet, men er ikke så god som gråjern. Den største fordelen med støpejern som konstruksjonsmateriale er dens lave vekt, tetthet 10% mindre enn stål.

GJS-500-7C er standardisert i SS-EN 16482. SS-betegnelsen (utgang) er 0727. Tallene 500-7 indikerer at jernet må ha en bruddgrense> 500 N / mm2 og at forlengelsen ved strekkprøve skal være minst 7%. Tillegg "C" viser at støpejernet er støpt for å skille fra støpte deler. Strengstøpeprosessen er veldig fleksibel med tanke på stangens tverrsnitt og i tillegg til runde (oftest) kan det fremstilles firkantede, rektangulære, halvsirkulære og andre former.

Ved anløpning kan GJS-500-7C konverteres til GJS-400-15 / 18C som har lavere styrke, men som viser mye høyere forlengelse og bedre skårslagsseighet. I tillegg kan de mekaniske egenskapene til jernet forbedres kraftig ved austenittisering.

Mikrostrukturen og de mekaniske egenskapene til gråjern styres i stor grad av kjølehastigheten ved størkning. Støpejernets overflatesone blir utsatt for veldig hurtig avkjøling, og det er grunnen til at mikrostrukturen der skiller seg vesentlig fra midten av stangen. Av denne grunn kan ikke de spesifiserte mekaniske egenskapene garanteres i denne overflatesone som må fjernes. Behandlingsordrene er angitt i SS-EN 16482